Wet and Wild!

Og en regatta der opplevelsene ble viktigere enn resultatet. Vi fikk alt av vinder. Frisk bris fra vest (kanskje liten kuling i floingen?), til vindstille. Vi startet med genoa 3 og et rev i storseilet fra start. Satte raskt spinnaker ned løpsalternativ 6. tok ut revet etterhvert som vinden løyet, etter et kraftig skybrudd. Ledet stort ned mot merket. Fikk byttet til 1er genoa, rundet flua og begynte på kryssleggen mot mål.Vi hadde god bør og så for oss at vi kunne stå helt mot mål, da vindstilla kom på høyde med flyplassen. Gode råd ble dyre og vi prøvde forskjellig medisin, men ingenting så ut til å hjelpe. De andre båtene begynte å hale stygt innpå. Så ut til at båter nært land ble favorisert. (Har vi vært der før???) Det var på dette tidspunktet rekkestøtten knakk. Vi er ikke værre enn at vi innrømmer at vi har hovert over manglende vedlikehold på Nattkjolen og nå skulle altså det samme skje med oss. Det var rormannen som gikk over bord. Nå burde riktignok rekkestøtten stått imot 100 kilo, så vi mistenker at det muligens kan være snakk om et tretthetsbrudd? At vi velger å stå åpent frem om dette, skyldes ikke at vi syntes å kunne høre et skadefro utbrudd fra lengre bak i feltet, men mer en generell overbevisning om at man kommer lengst med åpenhet og ærlighet. Rormannen, som ikke slapp taket i båten på noe tidspunkt, klarte å komme seg ombord igjen for egen maskin, noe mannskapet satte stor pris på. Og mannskapet i dag var: Monica, Patrice, Omar og Morten. Resultatet finner man på Molde Seilforenings sine sider, men vi antar at vi sikret en fjerde/femte plass etterhver. Men dette var altså dagen da de store seileopplevelsene og de gode historiene får overskygge det faktum at vi endte litt lengre ned på resultatlisten enn det som vi liker.